

Hviler virksomheten og strategien din på kunnskap eller antagelser når det kommer til stykket? Det er viktig å huske forskjellen.
Håp er ikke en strategi . Dette skrev den nå legendariske avdelingssjefen i Statsministerens kontor til kollegene sine da koronakrisen rammet.
Selvfølgelig er det få selskaper som bevisst baserer strategien sin på håp – til tross for alt. Ofte sniker håpet seg inn uten at lederne engang innser det. Det er faktisk enda verre.
Men hvorfor skjer dette – og hva gjør man med det?
En del av svaret ligger i en ganske banal erkjennelse: Bedriftsledere er også mennesker. Og mennesker er «programmert» til å se etter mønstre og sammenhenger.
LES OGSÅ: Globale mål: Tullbingo eller byggeklosser?
Som biolog Anders Kofoed skriver i sin tankevekkende bok «Meningen med livet», kan denne evnen ha vært avgjørende for vår overlevelse da arten vår utviklet seg på savannen. Det var smart at vi assosierte en rasling i gresset med fare. Problemet er at denne evnen også leder oss på villspor. For eksempel har regndans vært en fast del av flere kulturer i århundrer. I dag vet vi at det sannsynligvis har en begrenset effekt på dannelsen av lavtrykk.
Den ville løypa oppstår når vi glemmer forskjellen mellom tilfeldighet og årsakssammenheng. Det vil si når vi glemmer å spørre oss selv hva som egentlig driver endring, utvikling og fremgang for organisasjonene våre – og hva vi bare tror fungerer fordi det ser slik ut.
Det skjer hver dag – med oss alle. I dag smiler vi litt av regndansen. Men hvor mange markedsavdelinger kan egentlig forklare den eksakte årsakssammenhengen mellom en bussreklame og økt salg av hårsjampo?
Uansett kan jeg fortsatt bli overrasket over hvor ofte jeg støter på selskaper som baserer strategien sin på alt fra IT-systemer til markedsføringskampanjer, uten å kunne gi en dypere, databasert, logisk forklaring på hvorfor det faktisk vil hjelpe, eller hvordan det vil føre til de ønskede målene for bedriften.
Advarsel: Du vil ikke bli populær.
Den største risikoen med strategier basert på håp og antagelser er ikke potensiell sløsing med ressurser. Selv om det kan være ille nok. Den virkelige faren er at du som bedriftsleder først oppdager at antagelsene dine er feil når det er for sent. Hvis regndansen ikke fungerer når tørken rammer – er du på rett spor.
LES OGSÅ: Hallo administrerende direktør: Gi mellomlederen en fair sjanse
Derfor må du oppdage «antagelsessyken» i fredstid – før det er et presserende behov for handling. Her kan du vri på mange spaker, men først og fremst må du skape en kultur i bedriften din der dere tør å spørre hverandre om helt grunnleggende ting før dere lanserer nye prosjekter eller tar store strategiske beslutninger: «Vet vi, eller tenker vi? Hvordan vet vi? Har vi data som bekrefter det?»
Advarsel: Du blir ikke populær av å kreve årsakssammenhenger. Snart vil mange rundt deg sannsynligvis mene at det kompliserer alt. Kanskje du selv også vil mene at ting går for sakte, når antagelser først må erstattes med kunnskap før du kan gå videre. Men jo mer frustrasjon det skaper, desto mer er det et tegn på at det er nødvendig. Og jo før du kommer i gang, desto større er sjansen din for å erstatte regndansen med et vanningsanlegg.
Denne spalten ble publisert i Jyllands-Posten Finans og i Jyllands-Posten, Erhverv 3. november 2022.
Hvis du er interessert i å høre mer om MakeMyStrategy™, er du alltid velkommen til å kontakte oss. Du kan også prøve vår populære Pro-versjon HER .